Det finnes krig og det finnes fred,

Hat og kjærlighet.

Det finnes vinnere og det finnes tapere, venner og fiender.

Rett og urett.

Forbrytelse og straff.

En forbryter og en dommer.

Kvinner og barn først! er en musikalsk fabel basert på Norges behandling av ‘de som sviktet’ under okkupasjonen. ‘Tyskertøser’ og ‘Tyskerunger’ er begreper som er sterkt negativt ladet, også i dag, 70 år etter andre verdenskrig. Denne utstøtingen skjedde ikke bare i Norge men i hele Europa etter krigen. Hvem var disse menneskene, hvordan opplevde de sin egen situasjon og samfunnets fordømmelse av dem? Og hva betyr disse historiene for oss i dag?

På scenen: Johanna Mørck, Hanne-Marte Sørlie, Cecilie Lundsholt og Elke Laleman

Regi: Elisabet Topp

Scenografi og kostymer: Karoline Sundsrud

Musikk, lys og lyddesign: Elke Laleman

Produsent: Cecilie Lundsholt

Basert på tekster av Elisabet Topp og Cecilie Lundsholt

En co-produksjon med Scenekunst Østfold.

Hårklipping har til alle tider og i alle land vært en naturlig straff for kvinner som har hatt seksuell omgang med fienden. Kroppen hennes er et nasjonalt territorium, dermed har hun overgitt en del av vårt territorium til fienden, og begått forræderi. Liggende samarbeid - horisontalt forræderi. Kvinner er ikke individer med rett til å handle på egne vegne. Alt det kvinnen gjør påvirker mannen og nasjonen fordi kvinnene er mennenes og nasjonens eiendom. De skal videreføre og opprettholde denne nasjonen eksistens ved å føde og oppdra våre barn. Dette er av grunnleggende betydning for kvinners situasjon i vårt samfunn. Måten en behandler den mannlige svikeren på er å eliminere ham, ved død eller fengsling. Mens kvinnen oppfattes som et kroppslig territorium, ‘består seieren over den kvinnelige svikeren mer i at hun gjenerobres, på samme måte som et nasjonalt territorium, enn at hun ødelegges.’

Kroppen er erobret av fienden, men kan den gjenerobres av oss? Kan denne kroppen gjøres til en del av nasjonen på nytt? Hårklipping som straff er en slik gjenerobring Kvinnen må kjenne sin plass. Uten sitt forførende hår kan hun ikke utføre sviket lenger og skillet mellom oss og dem blir synliggjort med all ønskelig tydlighet, hennes ydmykelse skal være synlig for alle. Din kropp tilhører ikke deg, den tilhører oss. Kvinners status som eiendom kan imidlertid ikke hindre dem i å bli gjort ansvarlige for sine egne handlinger. Når straffen skal utdeles er den hennes alene.